- Øvinger side 183–184
- Øvinger side 191–192
- Øvinger side 199–201
- Øvinger side 205–207
- Øvinger side 221–224
- Øvinger side 229
- Øvinger side 239
- Øvinger side 250–255
- TEST DEG SELV side 183
- TEST DEG SELV side 191
- TEST DEG SELV side 199
- TEST DEG SELV side 205
- TEST DEG SELV side 220
- TEST DEG SELV side 228
- TEST DEG SELV side 233
- TEST DEG SELV side 239
- TEST DEG SELV side 250
TEST DEG SELV side 239
- Hva menes med regelen om ulovfestet objektivt ansvar?
Ulovfestet objektivt ansvar er regler som er utledet av rettspraksis. På grunnlag av langvarig praksis fra Høyesterett kan vi sette opp noen veiledende vilkår for dette ansvaret, se svaret på spørsmål 2.
- Hvilke momenter må vurderes når man avgjør om en bedrift har ulovfestet objektivt ansvar for bestemte skader?
Aktuelle momenter som bør vurderes: ekstraordinær fare, stadig risiko og typiske skader.
Kravet til ekstraordinær fare betyr at den skadevoldende virksomheten må representere en risiko som er større enn dagliglivets alminnelige risiko. Dette må imidlertid vurderes fra livsområde til livsområde. Sprengsstoffabrikk er et eksempel på farlig virksomhet.
Kravet til at risikoen er «stadig» betyr at virksomheten må skape en fare for omgivelsene som er der så lenge virksomheten er i drift. Vann under trykk i rør, er et eksempel. Et slikt rør representerer en stadig fare for vannlekkasje.
Kravet til at skadene må være typiske innebærer et krav om påregnelighet. Siden det ikke kreves skyld, blir ansvaret avgrenset til de mest nærliggende og typiske følgeskadene. En typisk skade av en eksplosjon kan være at vinduer blir knust, mens langvarige psykiske plager ikke er typiske.
- Hvorfor fikk kommunen objektivt erstatningsansvar i Vannledningsdommen, RT-1905-715?
Kommunen fikk erstatningsansvar på objektivt grunnlag. Ingen i kommunen var å bebreide for lekkasjen. Vann under trykk i en slik ledning var en stadig risiko, og vannskadene var typiske.
- Hvorfor fikk NSB erstatningsansvar i dommen om eksplosjonsfare i Lillestrøm, RT-2006-690?
NSB fikk objektivt erstatningsansvar fordi det er vanskelig for skadelidte å forsikre seg mot et slikt tap. En ansvarsforsikring på skadevolderens side er derimot både vanlig og naturlig.
Utlegg til kost og losji eller tapte inntekter på grunn av redusert salg var resultatet av en stadig, typisk og ekstraordinær risiko. Høyesterett slo derfor fast at NSB hadde ulovfestet objektivt ansvar.